mandag 27. desember 2010

Endelig en glad nyhet.....

Etter en stille stund her på bloggen, (har dog vært innom å lest deres flotte juleblogger.)
Håper eg endelig at eg er tilbake litt etter litt. Desember har vært en tøff måned, samtidig som vi også selvfølgelig har kost oss  sammen med vesle prinsen og resten av familien, men savnet etter Emil har vært stort.. Slik vil det nok alltid være.

Livet er som en skoletime, i gledens time er det best å være, men i sorgens time er det mest å lære..

Men over til dagens tema, endelig en glad nyhet:  Vi skal bli foreldre igjen, gleden er stor, det er dog litt skrekkblanda fryd, men mest fryd. Vi gleder oss stort. Termin er foreløbig satt til ca 13 juli, men veit allerede nå at det blir planlagt keisersnitt iallfall 10 dager før. Så vi får helt sikkert en dato å vite når vi skal på den ordinære ultralyd første uke i februar:o)) Skal også på en ultralyd nå første uka i januar, men da fastsetter de ikke dato, det er litt tidlig- bare uke 14, men får noen ekstra ultralyder og en del oppfølging dette svangerskapet....





onsdag 1. desember 2010

Min kjære kjære vakre engel Emil...

Det er en tung dag i dag, det er 1 år siden vår kjære kjære gutt Emil ble fødd, og meningen var at en skulle være verdens mest lykkeligste akkurat da..... Isteden ble det en bunnløs sorg, som eg har skrevt om før- fikk vi bare beholde prinsen vår i 3 dager, da ble alle maskiner slått av og lille vakre engelen vår sovnet stille inn i mamma og pappa sine armer på riksen.... En opplevelse eg ikkje unner noen å oppleve....
Har lyst til å ta med et dikt som eg har skrevet før her, men som eg synes er så utrulig vakkert, gråter like mye hver gang eg leser det... Det er de samme spørsmål som en stiller seg sjølv heile tida........

GRATULERER MED DAGEN ENGELEN MIN; MAMMA ELSKER DEG <3<3<3



Liten......


Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?

Ser du månen som speiles i vannet?

Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.

Vet du hvor dypt du er savnet?



Fryser du, liten, - eller har du det godt?

Sprer du tannløse smil over verden?

Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?

Har du kjærlighet med deg på ferden?



Kjempet du, liten, før du reiste fra oss?

Fikk du med deg alt det du trengte?

Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?

Merker du hvordan vi lengter?



Kan du høre meg liten, Når tankene frem?

Kan du gi meg det svaret jeg trenger?

Er du omsvøpt i glede og varme og

fred i hvile på dunmyke senger?



Elskede unge, får vi treffes igjen?

Det er blitt så stille her hjemme.

Takk for den tiden vi hadde deg her,

for alt det vi aldri skal glemme.



Til Sigrid

av Magdalena Langset