Sorg...

Som eg nevnte tidligere har eg opplevd en stor sorg, eg mista min lille skatt bare 3 dager gammel. Det er en lang historie, som eg vil prøve å fortelle litt av og som eg garantert kommer til å komme innom flere ganger....

November sist år var eg verdens lykkeligste og gikk bare å venta på at min lille gutt, Emil skulle melde sin ankomst...
Mandag 30 november blei eg lagt inn på sjukehuset pga lite fosteraktivitet, veldig bekkenløsning og andre svangerskapsplager, tirsdag 1 desember- på termin blei eg satt igang, og etter 2 modningspiller, gikk vannet kl 20.30 på kvelden... Veene startet ikkje før rundt kl 21.30, og allerede kl 22,30 hadde eg full åpning og fødselen var igang.. Jordmor tok en måling av fosterlyden på barnet og oppdaget da at den var svært svært dårlig, lege ble tilkalt og min lille skatt ble forløst med tang- navlesnora var rundt halsen, det var det eneste eg fikk med meg før de la på sprang med han....
Etter en stund forsvant også eg, det viste seg at livmormunnen var riftet opp pga tanga og eg hadde allerede mistet mye blod.
Kort fortalt så endte det med at både eg og min lille skatt ble flydd i hvert vårt helikopter til riksen i Oslo, men en lettere sjokkert pappa/samboer på hjul etter uten å vite hvordan tilstanden var...
Eg kom meg veldig raskt etter at blødningen ble stoppet og de koblet meg fra respirator, men det stod desverre værre til med min lille skatt..... Han ble behandlet hypoterm (nedkjølt) for å prøve å forhindre ytterligere skader på hjernen, desverre fant ekspertene fort ut at skadene han allerede hadde var for store til at han kunne leve og etter tre dager ble han koblet fra respirator og sovnet stille inn i mor og fars armer...... etterpå fikk vi vaske og stelle han, før vi kledde han i det nye fine settet vi hadde kjøpt til han skulle hjem, deretter satt vi med han i armene våre i flere timer for å ta farvel, men hvordan ta farvel- DET ER VANSKELIG!!!!!!!!!!
Denne hendelsen har preget livet vårt de siste månedene, og vår lille skatt vil alltid være med oss....